tirsdag 2. mars 2010

DET VAR EN GANG...


Folkediktningen er en sjanger som mange assosierer med positive opplevelser. Enten det er et eventyr du forteller til din sønn eller du hører en gammel folkevise som din mor sang til deg da du var barn. Mange har ulike forhold til den urnorske folkediktningen, men hva er folkediktning egentlig?

Først og fremst er folkediktning en muntlig sjanger, som først ble fortalt fra person til person. Forestillingen om det norske ble opprettet . Vi fikk oppleve troll, skoger og fantastiske landskap gjennom eventyr og folkeviser. Disse eventyrene ble først fortalt fra person til person muntlig, helt til to vise menn fant ut at det gikk an å skrive dem ned. Asbjørnsen og Moe er to navn som er kjent for de aller fleste. Disse to reiste rundt om i Norge for å innkreve eventyr og viser på ca. 1800-tallet, og har blitt noen av våre største nordmenn. Det sier litt om hvor stort denne folkediktningen er.

Folkediktning er en sjanger, som alle har et forhold til. Du kan ha hørt et eventyr når du var et barn, noe nesten alle har gjort. Så folkediktning kan bli svært assosiert med barndommen, og barndommen er som regel positive minner. Dermed kan vi si at folkediktning ofte assosieres med noe positivt. Så vi kan oppsummere og si at folkediktning er en positiv sjanger.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar