DET VAR EN GANG...

Folkediktningen er en sjanger som mange assosierer med positive opplevelser. Enten det er et eventyr du forteller til din sønn eller du hører en gammel folkevise som din mor sang til deg da du var barn. Mange har ulike forhold til den urnorske folkediktningen, men hva er folkediktning egentlig?

Først og fremst er folkediktning en muntlig sjanger, som først ble fortalt fra person til person. Forestillingen om det norske ble opprettet . Vi fikk oppleve troll, skoger og fantastiske landskap gjennom eventyr og folkeviser. Disse eventyrene ble først fortalt fra person til person muntlig, helt til to vise menn fant ut at det gikk an å skrive dem ned. Asbjørnsen og Moe er to navn som er kjent for de aller fleste. Disse to reiste rundt om i Norge for å innkreve eventyr og viser på ca. 1800-tallet, og har blitt noen av våre største nordmenn. Det sier litt om hvor stort denne folkediktningen er.

Folkediktning er en sjanger, som alle har et forhold til. Du kan ha hørt et eventyr når du var et barn, noe nesten alle har gjort. Så folkediktning kan bli svært assosiert med barndommen, og barndommen er som regel positive minner. Dermed kan vi si at folkediktning ofte assosieres med noe positivt. Så vi kan oppsummere og si at folkediktning er en positiv sjanger.

Smeden og bageren

Dette er årets første blogginnlegg, og i dag skal det handle om Johan Herman Wessel's "smeden og bageren". "Smeden og bageren" er en humoristisk fortelling som kritiserer rettsmakta og mangelen på fornuft i samfunnet. Handlingen foregår i en liten landsby der det bor to bakere og en smed. Smeden dreper en mann og blir stilt for retten. Fire av borgerne i byen seier til dommeren at det bare er en smed i byen, og derfor må dommeren la smeden gå. Og siden byen har to bakere, og den ene er gammel og skrøpelig, kan heller han sone straffa, og bli hengt, isteden for smeden.

Fortellingen er veldig oppmuntrende og humoristisk. Diktet omhandler et aktuelt tema, og moralen i fortellinga ligger veldig godt skjult bak den den tragiske komedien, og du må lese diktet flere ganger for å finne det. "Smeden og bageren" handler først og fremst om lovens makt og den glemte fornuften. Moralen, som jeg måtte ha litt hjelp av Wessel for å finne, er at man skal alltid være forberedt på døden. Uansett hvor sikker du tror du er, vet du aldri hva som venter rundt neste sving. Diktet viser også faren ved å la loven bestemme, og glemme fornuften helt.

Selv om handlinga i fortellingen er veldig alvorlig, fremviser Wessel handlinga på en humoristisk og komisk måte, ved at diktet har både rim og rytme. Diktet er nok litt gammelt i både språk og grammatikk for at vår generasjonen kan forstå diktet 100%, men jeg kan forstå at denne typen humor be populær på1700-tallet. Diktet er nok, må jeg innrømme, for voksent for meg og jeg kan ikke si jeg liker at humoren er for voksent. Men jeg må innrømme at jeg er glad jeg lever i disse moderne tider, for jeg tror jeg hadde slitt på denne tida.

Det Moderne Prosjektet

Kunnskap er makt" skrev den britiske filosofen Francis Bacon på begynnelsen av 1600-tallet. Denne påstanden har blitt en viktig bærebjelke for det moderne prosjektet. Det moderne prosjektet er den samfunnsutviklingen og det tankesettet som har vært dominerende i Vesten de siste 400 årene. Kjennetegnet på det moderne prosjektet er de tre f'ene - frihet, fornuft og framskritt.

Det moderne prosjektet var en tid der folk startet å tvile og ville finne ut og se selv om det kirken sa stemte. De begynte å prøve selv.

Til venstre er det et eksempel på noe jeg syntes er et godt eksempel på det moderne prosjektet. Når Eiffeltårnet først ble bygget var det først og fremst til verdensutstillingen i 1889. Det ble store oppstyr når det ble kjent at tårnet skulle rives etter konkurransen, og det ble til slutt stående på grunn av høyden og muligheten til å få tak i radiosignaler. I dag er dette et stort symbol på Frankrike.

Jeg valgte akkurat denne bygningen fordi jeg mener at dette tårnet var veldig nytenkende og revolusjonerende på denne tiden, noe det faktisk er i dag også. Inge var i nærheten av å gjøre noe slikt og høyden spilte også en viktig rolle, ved at folk vanligvis finner en høy bygning interessant.

Aslak

Renessansen(oppsumering)

Dette innlegget er en fortsettelse på innlegget "Renessansen", som jeg skrev en god tid tilbake. I dette innlegget tar jeg opp renessansen og hva de viktigste trekken var i denne tidsperioden.

Renessansen oppstod i Italia på 1350-tallet og endte på 1600-tallet. Ordet renessanse betyr "gjenfødelse", denne tidsperioden har fått dette navnet fordi det tar opp antikkens arkitektur og kunst, i motsetning til "barbariet" i Middelalderen(The Dark Ages).

Kunst, som jeg også tok opp i "renessansen", er et viktig trekk i renessansen, ikke minst i maler- og skulpturkunst. I malerkunsten ble perspektivet oppdaget. Studiet av menneskekroppen ble gjenopptatt; portrettet ble realistisk i motsetning til det sterkt gudepregede synet på malerkunst i middelalderen. Noen av de største og mest kjente kunstnerne ble

til i denne tiden. Noen eksempler er Leonardo da Vinci, som er kanskje mest kjent for "Mona Lisa", og Michellangelo.

Også noen eksempler er tekster som vi har lest, Don Quijote og Dekamelonen. Her vises rollene i samfunnet godt fram, "undersåtter" hadde liten makt i forhold til kongen og andre overhoder. Man måtte leve med stor respekt for lederne dine og vise toleranse.

Dette var en veldig kort oppsummering av renessansen. Jeg har sikkert utelatt mange viktige trekk, men det er dette vi har lært i norsktimen.

Aslak

Don Quijote

Vi har akkurat lest en utdrag fra Don Quijote i en norsk time. Den handler om en "rider" som, sammen med sin trofaste hjelper Sancho Panza. Don Quijote bestemmer seg for å bli en eventyrlysten ridder som følger ridderreglene til punkt og prikke. Jeg vil si at han er litt dum stridig og uerfaren som rytter. Dette vises når han forveksler noen vindmøller med noen kjemper, men Sancho, den trofaste væpneren, prøver så godt han kan å hjelpe Quijote med å holde bena på bakken. Jeg har bare lest et lite utdrag så jeg kan ikke si så mye om handlingen videre, jeg får heller lese resten av boka og fortelle videre.

Renessansen

I dette blogginnlegget skal jeg sammenligne middelalderkunst med renessanse kunst, som vi ser et eksempel av til høyre. Alle de som blir regnet som de største kunstnerne levde på denne tiden(1350-1600). Vi har navn som Michelangelo og Leonardo Da Vinci, kunstnere og vitenskapsmenn som har revolusjonert den moderne hverdag i dag.

I middelalderens tid var gudetro ett sentralt tema i kunsten, man malte engler og personer med noe som ligner en glorie som skinner i bakgrunnen av hodet. I renessansen var også dette et viktig tema, men i tillegg var vitenskap og anatomi noe av det mest sentrale. I høyrenessansen var vitenskap og anatomi det mest sentrale. Folk begynte å tenke nytt og tenke på menneske istedenfor Gud. Dette er ”David” ett veldig godt eksempel på, vi ser at Michelangelo var fryktelig opptatt av detaljer, og dette blir fremvist på skulpturen. Detaljer som blodårer, sener og muskler hjelper til med å vise at anatomi var viktig, denne skulpturen viser mannsidealet.

Renessansen var en tid med mye vitenskap og anatomi, i tillegg til at denne tiden bygde videre fra middelalderens kunstideal, Gud og gudetro. Vi kan si at renessansen likner mer på den tiden vi har i dag. Vitenskap er veldig viktig, mens religion og gudetro er fortsatt viktig, men i noen kulturer i mindre grad.

Prinsesse Burundi

Prinsesse Burundi er ein tekst som blir oppleist på eit lydband. Det er først og fremst ein kjerleikhistorie om to personar: Prinsesse Burundi og Adam Bodor. Prinsesse Burundi har fått kallenamnet frå ein fisk som ikkje veit når han skal slutte å ete, altså ho er feit. Det er ein veldig merkeleg, men fin historie. Historia handlar om at Adam elskar prinsessa over alt på jord, og at han prøvar å bli feit for å vise kjerleiken hans til hennar. Det sluttar med at de til slutt finnar kvarandre.

Eg syntes denne forteljinga er veldig engasjerande. Den innehalde humor og ironi som pregar forteljinga sterkt. Eg syntes forteljinga var underhalde og eg følgde spent med heile tida, men som sagt var den veldig merkeleg. Eg rådar alle til å høyre denne forteljinga.

Prinsesse Burundi er ein tekst som blir oppleist på eit lydband. Det er først og fremst ein kjerleikhistorie om to personar: Prinsesse Burundi og Adam Bodor. Prinsesse Burundi har fått kallenamnet frå ein fisk som ikkje veit når han skal slutte å ete, altså ho er feit. Det er ein veldig merkeleg, men fin historie. Historia handlar om at Adam elskar prinsessa over alt på jord, og at han prøvar å bli feit for å vise kjerleiken hans til hennar. Det sluttar med at de til slutt finnar kvarandre.

Eg syntes denne forteljinga er veldig engasjerande. Den innehalde humor og ironi som pregar forteljinga sterkt. Eg syntes forteljinga var underhalde og eg følgde spent med heile tida, men som sagt var den veldig merkeleg. Eg rådar alle til å høyre denne forteljinga.